Metodologi redigere

Metodologi redigere
Når vi snakker om målingen av permeabiliteten μ, virker det veldig enkelt. Bare vikle noen svinger av spolen på materialprøven, måle induktansen, finn en formel og fullfør den. Det er faktisk ikke sant at for samme samplingsring kan forskjellige instrumenter, forskjellige antall svinger, forskjellige spenninger eller forskjellige frekvenser brukes til å måle vidt forskjellig permeabilitet. Årsaken til den store forskjellen i testresultatene er at ikke alle testere har energi til å finne ut av det. Denne artikkelen diskuterer hovedsakelig påvirkningen fra forskjellige testomganger og beregningsformler på måling av permeabilitet.
Effekt av beregningsformel
Som du vet, er metoden for å måle permeabiliteten μ generelt å måle induktansen L av N-svinger på spolen på prøvelingen. For en ringkjerne med liten indre diameter er den indre diameteren ikke like lett å måle som veggtykkelsen. Banelengden blir tatt som den magnetiske banelengden til den magnetiske kjernen. Den magnetiske permeabiliteten beregnet ved å bruke dem kalles materialets ringpermeabilitet. Noen mennesker sier at permeabiliteten målt med en ringprøve kalles ringpermeabiliteten, og denne påstanden er feil. Faktisk er ringens magnetiske permeabilitet høyere enn den sanne permeabiliteten til materialet, og jo tykkere veggen i prøvelingen er, desto større er feilen.
For prøvelingen er magnetiseringsfeltet ikke ensartet i radiell retning når magnetomotorkraften eksiteres med samme antall svinger. Jo nærmere utsiden av ringmuren, jo svakere er magnetfeltet. Under forutsetning av at den magnetiske permeabiliteten μ er konstant i hele prøvestingen, jo nærmere utsiden av ringveggen, desto lavere er magnetisk fluksdensitet B av ringen. For å eliminere påvirkningen av denne ujevn magnetiseringen på målingen, anser vi prøvelingen å bestå av et uendelig antall tynnveggede ringer med radius r og uendelig tynn veggtykkelse dr.
Hvis prøvelingen er sammensatt av det samme materialet, er den beregnede permeabiliteten materialets sanne permeabilitet μ. Den er litt lavere enn ringpermeabiliteten.
Effekt av testspole svinger N
Siden induktansen L er direkte proporsjonal med antall svinger N2, skal den beregnede permeabiliteten μ ikke lenger være relatert til antall svinger N, men faktisk er den ofte relatert.
Når det gjelder målingen av materialets permeabilitet, er testfrekvensen som brukes vanligvis ikke høy, og den testes ofte med en frekvens på 1 kHz eller 10 kHz. Testsignalet er generelt et sinusformet signal, fordi frekvensen ikke er høy, motstandsdelen av spolemotstanden til prøvelegruppegruppen kan ignoreres, og viklingsspolen blir sett på som en ren induktans L og koblet til måleinstrumentet. Testekvivalentkretsen er vist på figuren. Den effektive verdien av spenningen generert av signalkilden til instrumentet er U, og Ri er utgangsimpedansen til signalkilden.
Når du måler permeabiliteten, er magnetiseringsfeltstyrken i prøvelingen relatert til antall svinger på testspolen. Når antall svinger er en viss verdi, vil magnetfeltstyrken nå den sterkeste verdien. Materialets magnetiske permeabilitet er nært beslektet med magnetiseringsfeltstyrken, så målingen av den magnetiske permeabiliteten er relatert til antall svinger i testspolen. Effekten av antall svinger på permeabilitetstesten vil bli diskutert i detalj med henvisning til figuren.

For mer informasjon, vennligst kontakt oss på sales@xfullstar.com