Drift og bruk

Den primære viklingen av flyback-transformatoren drives av en bryter fra en likestrømforsyning (vanligvis en transistor). Når bryteren er slått på, forårsaker den primære induktansen at strømmen bygges opp i en rampe. En integrert diode koblet i serie med sekundærviklingen forhindrer dannelsen av sekundær strøm som til slutt ville motvirke primærstrøm rampen. [1]

Når bryteren er slått av, faller strømmen i primæren til null. Energien som er lagret i magnetkjernen, frigjøres til sekundæret da magnetfeltet i kjernen faller sammen. Spenningen i utgangssvingningen stiger veldig raskt (vanligvis mindre enn en mikrosekund) til den er begrenset av belastningsforholdene. Når spenningen når et slikt nivå at sekundærstrømmen kan strømme, begynner strømmen i sekundærviklingen å strømme i form av en fallende rampe.

Syklusen kan da gjentas. Hvis sekundærstrømmen tillates å tømme helt til null (ingen energi lagret i kjernen), så sies det at transformatoren virker i diskontinuerlig modus (DCM). Når noe energi alltid lagres i kjernen (og de nåværende bølgeformene ser trapesformet fremfor trekantet), så er dette kontinuerlig modus (CCM). Denne terminologien brukes spesielt i strømforsyningstransformatorer.

Lavspenningsutgangssvingningen speiler sågtanden til primærstrømmen, og for eksempel i fjernsynsformål, har færre svinger enn primæren, og dermed gir en høyere strøm. Dette er en rampet og pulserende bølgeform som gjentar ved horisontal (linje) frekvens på displayet. Flybacken (vertikal del av sagtannbølgen) kan være et potensielt problem for flyback-transformatoren hvis energien ikke har noe sted å gå: Jo raskere et magnetfelt kollapser, jo større induksjonsspenning, som, hvis ikke styrt, kan blinke over transformatoren terminaler. Den høye frekvensen som brukes tillater bruk av en mye mindre transformator. I tv-apparater er denne høyfrekvensen ca. 15 kilohertz (15.625 kHz for PAL, 15.734 kHz for NTSC), og vibrasjoner fra transformatorkjernen forårsaket av magnetostriksjon kan ofte bli hørt som en høyhvalget. I moderne dataskjermer kan frekvensen variere over et bredt område, fra ca. 30 kHz til 150 kHz.

Transformatoren kan utstyres med ekstra viklinger hvis eneste formål er å få en relativt stor spenningspuls indusert i dem når magnetfeltet faller sammen når inngangsbryteren er slått av. Det er betydelig energi lagret i magnetfeltet og koble det ut via ekstra viklinger hjelper det å kollapse raskt, og unngår spenningsblitsen som ellers måtte oppstå. Pulstoget som kommer fra flyback-transformatorviklingene, konverteres til direkte strøm av en enkel halvbølge-likeretter. Det er ikke noe poeng i å bruke en full bølge design, da det ikke finnes tilsvarende pulser av motsatt polaritet. Én sving av en svingning produserer ofte pulser av flere volt. I eldre tv-design produserte transformatoren den nødvendige høyspenningen for CRT-akselerasjonsspenningen direkte med utgangen rettet av en enkel likeretter. I mer moderne design er likriktaren erstattet av en spenningsmultiplikator. Farge-TV-apparater må også bruke en regulator til å kontrollere høyspenningen. De tidligste settene brukte en shunt-vakuumrørregulator, men innføringen av solid state-sett brukte en enklere spenningsavhengig motstand. Den rettede spenningen brukes da til å tilveiebringe den endelige anoden til katodestrålerøret.

Det er ofte hjelpevindinger som produserer lavere spenninger for kjøring andre deler av fjernsynskretsene. Spenningen som brukes til å forvirre varaktordiodene i moderne tunere, kommer ofte fra flyback-transformatoren ("Line OutPut Transformer" LOPT). I rør sett er en en eller to-sving filament vikling plassert på motsatt side av kjernen som HV sekundære, brukes til å drive HV likeretter rørets varmeapparat.

For mer informasjon, vennligst send oss på salg@xfullstar.com