Grunnleggende om transformator og arbeidsprinsipp

Definisjon av Transformer

En transformator er en statisk enhet som overfører elektrisk energi fra en krets til en annen gjennom prosessen med elektromagnetisk induksjon. Det brukes oftest for å øke ('trappe opp') eller redusere ('trappe ned') spenningsnivåer mellom kretsløp.

Arbeidsprinsipp for transformator

Arbeidsprinsippet for en transformator er veldig enkelt. Gjensidig induksjon mellom to eller flere viklinger (også kjent som spoler) gjør det mulig å overføre elektrisk energi mellom kretsløp. Dette prinsippet blir forklart nærmere nedenfor.

Transformatorteori

Si at du har en svingete (også kjent som en spole) som leveres av en vekslende elektrisk kilde. Vekselstrømmen gjennom viklingen gir en kontinuerlig skiftende og vekslende fluks som omgir viklingen. Hvis en annen vikling bringes nær denne viklingen, vil en del av denne vekslende fluksen knytte seg til den andre viklingen. Ettersom denne fluksen kontinuerlig endres i amplitude og retning, må det være en endring av flukskobling i den andre viklingen eller spolen.

I følge Faradays lov om elektromagnetisk induksjon vil det være en EMF indusert i den andre viklingen. Hvis kretsen for denne sekundære viklingen er lukket, vil en strøm strømme gjennom den. Dette er det grunnleggende arbeidsprinsippet for en transformator. La oss bruke elektriske symboler for å visualisere dette. Viklingen som mottar elektrisk kraft fra kilden er kjent som den "primære viklingen". I diagrammet under er dette 'First Coil'.

Viklingen som gir ønsket utgangsspenning på grunn av gjensidig induksjon, er ofte kjent som 'sekundærviklingen'. Dette er 'Second Coil' i diagrammet over.

En transformator som øker spenningen mellom primær- til sekundærviklingene er definert som en trappetransformator. Motsatt er en transformator som reduserer spenningen mellom primær- og sekundærviklingene definert som en nedtrappingstransformator.

Mens diagrammet over transformatoren over er teoretisk mulig i en ideell transformator - er det ikke veldig praktisk. Dette er fordi i friluft bare en veldig liten del av fluksen produsert fra den første spolen vil knytte seg til den andre spolen. Så strømmen som strømmer gjennom den lukkede kretsen som er koblet til sekundærviklingen, vil være ekstremt liten (og vanskelig å måle).

Endringshastigheten for fluxkobling avhenger av mengden koblet flux med den andre viklingen. Så ideelt sett bør nesten all fluksen av primærvikling kobles til den sekundære viklingen. Dette gjøres effektivt og effektivt ved å bruke en kjernetransformator. Dette gir en lav motstandsvei som er felles for begge viklingene.

Hensikten med transformatorkjernen er å tilveiebringe en lav motstandsvei, gjennom hvilken den maksimale mengde fluks som produseres av den primære viklingen føres gjennom og kobles til den sekundære viklingen.

Strømmen som går intialt gjennom transformatoren når den er slått på, kalles transformatorens innstrøm.

Hvis du foretrekker en animert forklaring, nedenfor er en video som forklarer nøyaktig hvordan en transformator fungerer:

Transformator deler og konstruksjon

De tre hoveddelene i en transformator:

· Primær vikling av transformator

· Magnetkjerne av transformator

· Sekundær vikling av transformator

Primær vikling av transformator

Som produserer magnetisk flux når den er koblet til elektrisk kilde.

Magnetkjerne av transformator

Den magnetiske fluksen som produseres av primærviklingen, som vil passere gjennom denne lave motstandskanalen knyttet til sekundærvikling og skape en lukket magnetisk krets.

Sekundær vikling av transformator

Fluksen, produsert ved primærvikling, passerer gjennom kjernen, vil knytte seg til sekundærviklingen. Denne viklingen sår også på den samme kjernen og gir ønsket effekt på transformatoren.

For mer informasjon, vennligst kontakt oss på sales@xfullstar.com .